Da jeg tenkte over hvorfor dette betyr så mye for meg, kom jeg til å tenke på hvordan vi en gang forholdt oss til fotografier. Bildene var fysiske. Vi satt sammen og bladde i album. Det var mer tid til refleksjon, og mer rom til å stoppe opp.
I dag konsumerer vi bilder på en helt annen måte. Vi sveiper videre etter et par sekunder, og det meste forsvinner like raskt som det dukket opp. Jeg savner noen ganger et sted hvor historier og fotografier får litt mer tid. Kanskje er dette mitt lille forsøk på å skape nettopp det.
Et sted hvor det er rom for å puste. Et sted hvor historier får ta den plassen de trenger. Og et sted hvor fotografiene mine ikke bare ender opp i en mappe på Mac-en.
Hvis noe av dette resonerer med deg, er du hjertelig velkommen inn.
Pågående prosjekter:
pust
Løvetann studios